Jeg har hatt utrolig mye å gjøre for tiden, både fysisk og psykisk. Så jeg har bare logget inn her for å holde meg oppdatert. Å hvis det sier så utrolig mye om meg så okei. Da jeg skrev dette innlegget ville jeg bare skrive hva jeg tenkte om dette og høre hva dere hadde å si. Jeg hadde aldri trudd at dere kom til å gå imot meg på denne måten. Så hvis jeg har provosert dere så ber jeg om unnskyldning. Jeg vet ikke hva som skjer oppi hodet mitt, fordi jeg vet det at å få barn nå er et utrolig stort annsavar. Å at jeg kanskje, ikke helt sikkert, hadde ennt opp som alene mor. Å det er det siste jeg ønsker. Men som sakt, jeg vet ikke hva som foregår oppi hodet mitt fortiden. Jeg sliter noe sykt med angst og har dårligere selvtilit en noen gang. Å jeg trur kanskje det at jeg følte det at et barn kunne få meg på bedre veier. Fordi jeg føler at jeg har et stort tom rom inni meg, at det er noe jeg savner veldig. Men jeg vet ikke hva. Å det får meg til å føle meg utrolig usikker på meg selv.
Men jeg err utrolig lei for at dette har laget en så utrolig stor diskusjon. Jeg har nå egentlig kommet over dette med barn og sånt, håper jeg.. Å jeg er utrolig lei for at jeg ble irritert på dere. Jeg skjønner hvorfor dere ble det. Å det finnes ingen unnskyldning for det jeg sa. Håper bare at dere kan glemme det, og "starte" på nytt?
Hilsen en veldig lei seg Noddy